– Jeg tror nok spesielt UNESCO-konferansen i Lisboa i 2006 var utløsende for interessen fra utlandet, ved siden av vårt betydelige nordiske nettverk, sier sekretariatsleder for Den kulturelle skolesekken, Astrid Holen.
For det som startet med en ide fra daværende kultursjef i Sandefjord kommune, Vidar Thorbjørnsen, på begynnelsen av 90-tallet, blir nå eksportert over en lav sko ut til verden. Etter at Den kulturelle skolesekken kom på Statsbudsjettet første gang i 2001, og gjennom en omfordeling av spillemidlene i 2003, er den nå trygt forankret på tvers av partipolitikk og ideologi. For skoleåret 2010/2011 er det avsatt 167 mill. kroner av overskuddet fra Norsk Tipping til satsingen..
Tiltalende struktur
– Det som imponerer de fleste er omfanget av ordningen, at det faktisk gjelder 800.000 barn og unge, ikke bare en utvalgt gruppe. Dernest at vi har klart å bygge opp en struktur og et apparat som ikke er sentralstyrt. For prosjektet har det jo nettopp vært viktig å lage et bredest mulig eierskap; alle skal føle seg velkommen og at de er med. Det tredje er den gjennomgående høye kvaliteten på bidragene, sier Holen.
Konkret betyr dette at sekretariatet nå har et tett samarbeid med nordiske kolleger gjennom Nordisk nettverk for kunst, kultur og skole. Det er danske kontakter, særlig Børnekulturens Netværk som forer sekretariatet med hva som rører seg i EU. Færøyene har satt i gang med sin Listaleypurin – Kunstsekken, mens Sverige har sin Skapande skola etter klar modell fra Den kulturelle skolesekken.
Best til små land
– Helt uavhengig av politisk ståsted har det vært stor interesse for Den kulturelle skolesekken i mange år i Sverige. Erfaringen så langt er vel at vår ordning passer best for små land, som våre nordiske naboer. Utfordringen for alle er uansett finansieringen, og her merker vi at Norge er godt stilt. Det er nok svært vanskelig – som vil kreve mye politisk vilje – å realisere noen tilsvarende i for eksempel Egypt. Andre land hvor vår modell har ”nådd” frem er Irland og Skottland, sier hun.
– Men det kan vel ikke være noe mål at andre ordninger skal mest mulig lik den norske?
– Nei, bevares, det vil jo alltid være først og fremst økonomiske og politiske tilpasninger i hvert land, sier Holen.
– Man vet jo at kultur er et vesentlig element i en nasjonsbyggingsprosess. Vil det være mulig å se Den kulturelle skolesekken i et videre perspektiv, som for eksempel implementert i en fremtidig bistandsstrategi gjennom NORAD?
– Det er ikke opp til oss å bestemme, men vi mener at det vil være helt relevant, sier hun.
Delegasjonsbesøk til Den kulturelle skolesekken
| Land | Institusjon |
| Østersjølandene | kulturarvinstitusjoner, 2006 |
| Egypt | Kulturdepartementet , 2008 |
| Litauen | Unescos nasjonalkomite |
| Nederland | Kunstmuseumsdirektører |
| Skottland | Kulturarbeidere i kommuner |
| Brasil | Akershus har hatt et kultursamarbeid. Dette er en gjenvisitt. |
| Nepal | Undervisningsdepartementet (i regi av Rikskonsertene) |
| Finland | Kommunalt ansatte i enkeltkommuner og enkeltpersoner i kulturinstitusjoner |
| Sverige | Kommunalt ansatte i Hälsingborg, blant mange andre |
Deltakelse i utlandet
| Konferanse | Land | År |
| Nasjonal kulturkonferanse | Odense, Danmark | 2003 |
| Seminar i Kunststyrelsen København | Danmark | 2004 |
| Internasjonal konferanse Hamburg | Tyskland | 2005 |
| Unesco regionalkonferanse Vilnius | Litauen | 2005 |
| Midtveiskonferanse Herlev | Danmark | 2006 |
| Nasjonal kulturkonferanse Stockholm | Sverige | 2006 |
| UNESCO Arts for Education Lisboa | Portugal | 2006 |
| Seminar for kulturministeren i Stockholm og medlemmer av Riksdagen i regi av Norges ambassade |
Sverige | 2007 |
| Barneteaterfestival Montreal | Canada | 2008 |
| Regionkonferanse Ålborg | Danmark | 2008 |
| Kulturkonferanse Karlstad | Sverige | 2008 |
| Kulturkonferanse Stockholm | Sverige | 2008 |
| Creative Partnerships Kilkenny | Irland | 2009 |
| EU-konferanse Göteborg | Sverige | 2009 |
| Nasjonal kulturkonferanse Oulo | Finland | 2009 |
| Kulturkonferanse Gdansk | Polen | 2009 |
| Gjenvisitt til Egypt Kairo | Egypt | 2009 |
Fakta: Den kulturelle skolesekken
- Statsrådene Gudmund Hernes og Åse Kleveland lanserte handlingsplanen Broen og den blå hesten i 1996 om kulturdimensjonen i grunnskolen
- Etter et initiativ fra kultursjefen i Sandefjord kommune, Vidar Thorbjørnsen, ble Den kulturelle skolesekken lansert som et nasjonalt prosjekt i 2001
- Kom på Statsbudsjettet første gang i 2001. For skoleåret 2010/2011 får satsingen 167 mill. kroner av tippemidlene
- I tillegg satser både fylkeskommuner, kommuner og kunst- og kulturinstitusjoner betydelige ressurser
- Skal legge til rette for at elever i skolen får tilgang til og kan gjøre seg kjent med kunst- og kulturuttrykk av alle slag og medvirke til en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål
- Les mer i Stortingsmelding nr. 8. 2007/2008: «Kulturell skulesekk for framtida»
{ 1 tilbaketråkk }