Det er i møtet med teknologi og innovasjon at det virkelig kan bli penger av kultur. Kanskje Richard Florida hadde litt rett allikevel. Nylig ble megasuksessen, spillet Angry Birds, verdsatt til 13 milliarder kroner, 10 milliarder mer enn SAS.
Så kan man le eller gråte over utviklingen, men det finnes altså noen fabelaktige muligheter der ute i møte med mellom innovasjon, kompetanse, teknologi og kultur. Noen vil sikkert si at dette har fint lite med kultur å gjøre, men er ren underholdning i en vidunderlig ny, og vulgær verden. Jeg er blant tvilerne, selv om også jeg har lastet ned flere spill etter ønske fra min sønn på 8 år til min mobil. Hva som er så facinerende med disse konstant gretne fuglene har jeg ikke helt klart å skjønne. Flere godt voksne er hekta de også, og i motsetning til mange andre spill er det ganske uskyldig, man utvikler sine koordinerende ferdigheter og det følger fysikkens lover. Bra nok. Det er ren underholdning uten forsøk på politisk korrekte pedagogiske øvelser for å sukre pillen hos foreldre med en viss spillvegring. Uansett er Angry Birds, som går inn under sjangeren puzzle, med sine over 250 millioner downloads frem til juli i fjor, nå et av verdens mest populære spill, og verdens første Angry Birds-butikk på over 20.000 kvm ble innviet i Helsinki like før jul, byen hvor produsentselskapet, finske Rovio Mobile, også har sitt hovedkvarter. Angry Birds var opprinnelig et mobilspill utviklet for Apples iPhone, men ble senere tilpasset også andre plattformer som Ipad og Ipod. En nedlasting koster typisk syv kroner, småpenger for de fleste, men uhorvelig mye til sammen for rettighetshaverne.
Med så mye penger bokstavelig talt i spill på nedlastbare, mobile plattformer, er det derfor nå et rotterace der ute for å finne den neste, nye vinneren på et enormt, globalt spillmarked bare et tastetrykk unna podens plattform. Henger den «gamle» kulturbransjen med i måten å tenke på?
Ut i fra en kommersiell tenkning er nok svaret nei. Det er ingen som har brukt sin kunnskap, sin kultur, sitt innhold til å lage et publikumsvennlig, kommersielt spill kun som underholdning og bare det. Hva det skyldes finnes det sikkert mange forklaringer på, men uten at jeg har funnet noen. Selv om spill er en svært selvfølgelig del av kreative næringer og ikke minst opplevelsesøkonomien i hele Europa, sitter det nok langt inne for mange i den «gamle» kulturbransjen å våge og ta underholdningsskrittet helt ut. Men når det gjelder formidling er saken en helt annen. Nyskapningen DigitaltMuseum, som er støttet av Norsk Kulturråd, skal bidra til at samlingene i norske museer skal «være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted.» Slik får de en helt annen tilgjengelighet for alle, akkurat slik Nasjonalbiblioteket er blitt Norges kollektive hukommelse og et helt enestående kulturelt gode.
Det er et tankekors at etter snart 10 år med uendelig mye prat og drøssevis av konferanser om kreative næringer er det fristende å antyde at de som så langt har tjent mest på dette er pressen, foredragsholdere, akademikere (utredninger), hoteller og samferdselssektoren. For ellers i Norden og EU er dette nå blodig alvor. Gjennom Center for Kultur- og Oplevelsesøkonomi (CKO) har danske myndigheter blinket ut matkultur, mote, dataspill og musikk som fire likestilte opplevelsessoner med like stort kommersielt potensiale. Når EU derfor har foreslått at Europas felles digitaliserte kulturarv Europeana skal inneholde 30 millioner objekter innen 2015, kan det høres ut som et underlig næringsmål, men for EU ligger det nå mye fremtid i falmet kultur.
I lys av de dyptgripende samfunnsøkonomiske endringene som nå pågår i alle andre land enn Norge, er det interessant å se hvor sendrektig Norge har vært på dette området, og det er nærliggende å hente forklaringen der svaret på manglende innovasjonsvilje ligger, i en oljesmurt økonomi som ikke må. Hovedutfordringen i Norge er ikke mangelen på aktivitet, men at det tilsynelatende blir så hjelpeløst lite penger og ny næring ut av det. Det blir derfor spennende å se hva den nye hanglingsplanen for kreative næringer, som kommer i år, vil vektlegge.
Næringsminister Trond Giske uttalte på Virke-konferansen i høst at kulturbransjen ikke må være så redd for å lage ting som har et kommersielt potensiale. For mange, sa Statsråden, er for opptatt av bare å hente såkalt kred. fra kresne bransjefolk. I et gradvis mer kompetent kunst og kulturmarked bør langt flere kunstnere nå slippe frykten, men holde på kvaliteten og gå inn i feltet med åpne øyne uten reaksjonære fordommer. For å skape ny næring, som vi alle er avhengige av.
