Da Kristiansand hadde anledning til å få Norges andre regionteater etter Hålogaland i Tromsø på begynnelsen av 70-tallet sa byens reaksjonære rådmann nei takk. Han fikk rungende applaus fra bornerte borgere som til alle tider hadde forlystet byen med «Baldevins bryllup» av sørlandsdikteren Vilhelm Krag gjennom det «Det Dramatiske Selskab». Et av teater-litteraturens dårligste stykker.
Nei, frittgående, langhårete og lettantennelige skuespillere med oppviglerske ideer i en radikal tid, var ikke ønskelig i Sørlandets hovedstad som levde i og av idyllen; «Det Dramatiske» dugde jo greit nok. Man kunne jo få en plutselig frigjørende tanke, slik forfatterikonet Kjell Askildsen fra nabobyen Mandal fikk etter at han hadde bedrevet offentlig utukt ved å begå noen vederstyggelige skriverier under tittelen «Heretter følger jeg deg helt hjem». Dermed kom Kristiansand bakerst i teater-køen, etter Teatret Vårt, Telemark Teater, Sogn og Fjordane Teater, Nordland Teater, Haugesund Teater, Hedmark Teater, Hordaland Teater i Bergen og Beaivváš Sámi Teahter (Sami Teater) i Kautokeino. Først i 1991 gikk teppet opp for Agder Teater, i et splitter nytt bygg, men fullverdig regionteater for Agder-fylkene ble de først i 1995. Norges femte største by har med andre ord Norges yngste teater. Det er bare eldre kristiansandere som er stolte av det.
Historiens lys er ikke uinteressant når Kristiansand og Sørlandet for alvor innvier sin nye kulturelle storstue Kilden i disse dager, et bygg på 16.000 kvadratmeter, med totalt 2.200 sitteplasser fordelt på fire saler til en pris av nærmere 2. milliarder kroner. Bygget huser alle de tre sentrale kulturinstitusjonene i byen: Opera Sør, Kristiansand Symfoniorkester og Agder Teater, samt driftsselskapet for Kilden. Med 150 ansatte er Kilden en kulturell kjempe også nasjonalt, og sjefen for det hele, den hjemvendte kristiansanderen Bentein Baardson, har da også slike ambisjoner: «Vi skal være lokalt samlende, men har også ambisjoner om å bli lagt merke til på den nasjonale kulturarenaen. Dessuten har vi tatt mål av oss å være synlige i Europa”, sier han i Kildens eget magasin som ble distribuert til alle husstander på Sørlandet tidligere i høst.
Det er en skjebnens ironi at bygget neppe hadde blitt realisert uten bidrag fra Cultiva på 350 millioner kroner, stiftelsen som ble opprettet da kommunen solgte aksjene i Agder Energi til Statkraft. Cultiva har nå tvangsparkert seg selv i påvente av bedre avkastningstider. Hadde byens borgere fått lov til å si sin folkemening da Cultiva var til behandling i bystyret for 12 år siden, er det ikke sikkert det hadde blitt noe. Det høyreradikale partiet Demokratene, som ledes av eks-FrP’er Vidar Kleppe, har programfestet oppløsning. I andre partier murres det.
Kilden, oppkalt etter sørlandsforfatteren Gabriel Scotts roman med samme navn, uttrykker i formen en livsbejaende, utadvendt, moderne, ja nesten revolusjonær holdning til seg selv og sine omgivelser. Institusjonen strekker sine vinger ut som en fugl Fønix, langt fra hvordan den samme Scott beskriver menneskene i Lyngstrand, en lett kamuflert utgave av Grimstad, i romanen Fugl Fønix fra 1898: «….de ser så smått på alle ting her, og de ser så kort. De er så små helt igjennom og så redde for bane nye veier… de fødes pygmeer, og dør pygmeer, det er saken.”
Over 100 år etter er det landsdelens revolterende litterære skikkelser – tydeligst anført av Hamsuns Nagel i Mysterier – som kan gi næring til nye tider for byens stadig mer kompetente kulturliv, som sakte men sikkert har kommet seg ut av sørlanderiets klamme og knugende hånd for å ville noe. Som en plutselig frigjørende tanke bortenfor det hvitmalte stakittgjerdet.
En av de viktigste hoveddriverne for innovasjon, vekst og nye arbeidsplasser i Norden og EU er kreative næringer og kultur, som bidrar til å skape og definere tydelige byer, gjerne i periferien, som ønsker noe, vil ta en rolle, skape noe. For å få til det må Bentein Baardson bruke hele repertoaret av muligheter som ligger i denne gedigne kulturelle verktøykassen han har fått tildelt. I jakten på en vidunderlig ny verden, som mer enn gjerne kan besøkes av naboer fra både Danmark og Sverige, er det fullt mulig å gjøre begge deler; både å satse på kunst og kultur om en kraft og verdi i seg selv – og som næring. Så pass mye næringsvett har Baardson. Målet må bli at Kilden både blir et kunstnerisk referansepunkt og arkitektonisk som sammen skaper en kraftfull kulturell attraksjon større enn seg selv. Og selvsagt Sørlandets kulturelle storstue med demokratisk tilgjengelighet.
Nyvunnet selvsikkerhet og stolthet for en hel landsdel anført av kristiansanderen HKH Mette Marit toppes med dette storslåtte kulturbygget, som meget vel kan bli en mye større endringsagent enn det man hadde regnet med. Det er rett timing, for byen og regionen er klar for det. Cultiva har mobilisert mye engasjement, også av den mer aggressive sorten, og det er bra, for da skjer det noe for noe må skje.
Det er et paradoks at der Norge er nærmest Kontinentet, har vi også vært fjernest, lukket oss inne i oss selv og vært oss selv nok. Her har det vært trangt for både nye tanker og toleranse. Med et nytt kulturbygg i front, som kan bidra til å finne nye veier, har Kristiansand og Sørlandet en unik mulighet til å drive kulturell merkevarebygging for en ny tid. Hva ville da passe bedre enn å ta vår tids st¢rste Wagner-sangerinne, verdenskjente Kirsten Flagstad inn i varmen? Også for damen som gjorde Kristiansand til sin hjemby har krigshistorien en slutt og en begynnelse.
