Med unntak av savnet bagasje i San Petersburg, som for øvrig kom til rette igjen morgenen etter, gikk resten av turneen knirkefritt.
31. januar:
Det er under én uke igjen til premiere på Radio Barents og det er full aktivitet på Scene2. I garderoben sitter tre syersker og jobber som helter for å få de siste kostymene klare til premieren og den presseansvarlige ligger på telefonen for å få pressedekning på forestillingen. For noen dager siden ble åpningslåten innspilt med undertegnede på vokal, og nå er jeg tilbake i regiassistentstolen, denne gangen med sufflørhatten på. Fra scenen høres både norsk, samisk, skoltesamisk, svensk, svorsk og russisk, og derfor er det godt å ha kommunikasjonstilrettelegger Bjarge Schwenke Fors ved min høyre side med det russiske manuset for hånden.
4. februar:
Som seg hør og bør for en generalprøve gikk heller ikke alt som det skulle under generalprøven på Radio Barents 111. Godt! Da er alle ekstra skjerpede når det virkelig gjelder. Etter endt gjennomgang gir regissør Franzisca Aarflot de siste tilbakemeldingene til skuespillere og teknikere, og folk går slitne men oppspilte hjem for å sove og slappe av før premieren.
5. februar:
Klokken er 21.05 søndag 5. februar og premieren er overstått. I kafeen på Scene 2 sitter skuespillere og pensjonister som har medvirket i forestillingen. På bordene står vafler, vodka, rugbrød, russisk salami, norsk skinke, sylteagurker, hvitløkssmør og tranebærjuice, rømme og syltetøy. Premierefesten er en stille og fin affære med taler og gaveutdeling til alle de medvirkende. En forestilling som har vært med Samovarteateret i form av forprosjekt, tanker og ideer gjennom mer enn to år har omsider fått sin fødsel. Nå skal forestillingen spilles fem ganger til i Kirkenes før ensemblet og teknikerne legger ut på en to uker lang turné i Norge og Russland.
8. februar:
I dag spilles Radio Barents 111 to ganger. Kveldsforestillingen er en ordinær forestilling, men til matinéforestillingen har vi fått storfint besøk; pensjonister fra Sør-Varanger pensjonistforening og Petchenga veteranklubb begynner å sige inn i kafeen rundt klokken 12.30. Vi har også invitert pensjonistforeningen i Sevettijärvi, men de hadde dessverre ikke mulighet til å komme. Til gjengjeld kommer det et russisk kor som opprinnelig var i Kirkenes for å synge sammen med Crescendo, og vi er veldig glade for at de tar turen innom. Vi ønsket å arrangere en visning med bevertning og rom for samtaler som takk for at de har stilt opp for oss flere ganger i forbindelse med denne forestillingen. Det er flott å se så mange mennesker fra forskjellige nasjonaliteter samlet i salen og på scenen.
11. februar:
Siste spilling i Kirkenes er unnagjort, det er lørdag og i morgen går turen videre til Tromsø. Turneen i Norge og Russland skal avvikles med fly, så for å få det til har vi besluttet å pakke alt i kofferter. Når vi er ferdig pakket står vi på Scene 2 med 24 kolli bagasje fordelt på 10 reisende. Reisen til Tromsø og Oslo er vi ikke bekymret for, men erfaring tilsier at det ikke vil gå like knirkefritt når vi skal over til Russland. Så vi har forberedt oss godt med side opp og side ned med tollpapirer, dokumentasjon, fotografi av utstyr og uante mengder med stempel. Så vi er optimistiske, ferdigpakket og klare til å ta denne grensefortellingen ut i verden.
Hanne Mathisen Haga er aspirant ved Samovarteateret i Kirkenes.
