Bergen kommune arbeider nå for å bli det fjerde medlemmet av UNESCOs kreative mat-byer, såkalt UNESCO Creative City Gastronomy. Det vil kunne booste regionens satsing på mat og matkultur som opplevelse.
De tre andre byene foran på listen er Popayan i Colombia, Chengdu i Kina og Östersund i Sverige.
-Alt i alt kan en slik status på UNESCOs liste profilere byen og regionen som Europas sjømathovedstad. Dette nettverket gir et kvalitetsstempel, og kanskje kan det også ende med at Bergen blir verdens sjømatby nummer en. Tenk på hva det kan bety for næringslivet, innovasjon, nye arbeidsplasser og turismen, sier byråd for Kultur, Næring, Idrett og Kirke (BKNI) i Bergen kommune, Gunnar Bakke (FrP), til magasinet Kultmag. Byråd Bakke mener at det nye fisketorget gir Bergen et sentralt utstillingsvindu for sjømat og annen lokalprodusert mat. Det er heller ingen ulempe at Bryggen i Bergen allerede befinner seg på UNESCOs-verdensarvliste, en status de fikk i 1979 som Norges første Verdensarvsted. Norge har per dato syv steder inne på listen, mens to andre – Vikingearven og Odda/Rjukan – nå ligger i søknadsgropen.
Vilkårene for å bli opptatt som Creative City Gastronomy er blant annet at søkeren må ha et «pulserende» gastronomisk miljø med flere tradisjonsrike restauranter og kokker, kjennskap til og bruk av lokale råvarer/ingredienser, kjennskap til lokale/regionale tilberedningsmetoder som har overlevd det industrielle kjøkkenet, matmarkeder, produsenter av lokal/regional mat, vertskap for en matfestival/konkurranse eller tilsvarende, respekt for miljøet og promotering av bærekraftige råvarer.
UNESCO Creative City Gastronomy er ett av syv områder som nå inngår i et nettverk ev kreative byer, koordinert og utnevnt av UNESCO. De andre områdene er litteratur, film, musikk, håndtverk, design og media-kunst (Media Arts). Ingen andre norske byer inngår i noen av de andre nettverkene, som nå til sammen utgjør 33 byer verden rundt, men Reykjavik fikk status som litteraturby i august 2011. Formålet med UNESCO Creative City er at byene gjennom samarbeid og utveksling skal arbeide mot en felles forståelse av kulturelt mangfold og bærekraftig urban utvikling, hvor de bruker statusen og sin nye kunnskap til å satse på kreative næringer og kulturturisme.
Spørsmålet er om det fungerer og bidrar til å oppfylle enhver politikeres våte drøm: flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter. Siden Östersund i midt-Sverige ble utnevnt til UNESCO City of Gastronomy i 2010, har regionen fått flere nye bedrifter, flere gjestedøgn og massiv omtale i internasjonale medier – og besøk av 87 norske matprodusenter/aktører. Så svaret til de svenske lokalpolitikerne er et rungende ja.
I iscenesettelsen av Det nye Norge er det fullt forståelig at høylytte bergensere med masse næringsvett har troen på seg selv og hva de kan få til, men byen har – som resten av Norge – noen hovedutfordringer som bidrar til å forkludre bildet: stadig færre vil bli kokker, yrket lekker som en sil og for mange restauranter serverer medioker mat til alt for stive priser. Også matnasjoner lenger syd i Europa sliter med det siste, men samtidig virker det som om de har mer respekt for noen grunnleggende forutsetninger for å lage mer anstendig mat: minst mulig industrifremstilte produkter (som bernaisesaus fra pose), ferskest mulig mat og la råvarene spille hovedrollen, dessuten; gjør det du kan best, ikke prøv å bli noe du ikke kan bli (uten helt andre forutsetninger). Samtidig har Norge – og Norden – etter hvert fått veldig mange utmerkede småskalaprodusenter, som sammen skaper helt nye smaker og opplevelser og ingen ting er bedre enn det. Her er det råvaren og smak/kvalitet som er i fokus, ikke pris.
Skal Bergen lykkes tror jeg de må tørre å spisse sitt gastronomiske utbud og produkt, tørre å satse på det genuine (som turistene ikke får noe annet sted), tørre å være seg selv – og argumentere for det. Du kan ikke treffe alle, men forhåpentligvis treffer du dem med høy betalingsvillighet for det riktige produktet. Det kan gi en effekt på utgangspunktet: Forhåpentligvis vil noen flere kokker stå i yrket og det kan gjøre noe med rekrutteringen.
