Det er finanskrise, kulturfolket er i limboland og sitter på vent, på at det hele skal gli over og at nye gode tider skal henrulle. Mens vi er i ventemodus kan vi jo lete fram noen gode gamle knep for å fylle våre kunsthaller, kulturhusbenker, festivalplasser og bygdetun.
I Monthy Pythons film "Life of Brian" finner jeg svaret : "Yes, We, re all Individuals!"
Vi må knekke Gerhardsenkoden, se bakenfor den postmoderne individualismen og lete opp det kollektive Norge. Vi skal utløse individuell kjøpslyst uten å bruke dyre annonser, Facebook, plakater, radiospots og alt som før finanskrisen var en selvfølgelighet - vi må bruke de gamle metodene, vi må snakke med noen som kjenner noen - som kjenner flere og som kjenner dem godt. Det er ikke lett å rykke Ola og Kari ut av Godstolen, bort fra Gullrekka og Lottotrekninga. Til alle tider har folk likt å være sammen med kompiser og venninner - folk treffes fortsatt i syforeninger, mannskor, blandakor, mcklubber, Rotary, Lions som Frimurere og vanlige murere, som fot- og håndballspillere og mye annet rart som folk fyller livet og fritida si med. Det er i det hele tatt mange som driver på slik, nærmere 200. 000 organiserte virksomheter i Kongeriket, i tillegg kommer alle boretts-, lutefisk-, fårikål-, og andre festlige lag hvor man treffer folk.
Og det er her mine venner, at hemmeligheten ligger - at vi inviteres til å slå inn åpne dører.
Folk liker å gjøre ting sammen, folk liker også at det skal være litt trygt og velkjent - vi nordmenn er litt redde for alt som er nytt, fra nye landsmenn til ny rute for årets 17. mai tog. Vi trenger ei hand å holde i - vi er litt som Ludvig i Flåklypa. Kulturelle selskapsreiser med venner derimot, det er vi vant til fra mannskorets tur til koret i nabobygda med innlagt omvisning på bygdetunet, til mc-klubbens årlige tur til Verdal med innlagt stopp på Stiklestad. En rask skanning av organisasjonslivet i ditt nærmiljø, en godsnakk med formannen i Amcarklubben, og du er nærmere en kollektiv beslutning om en kulturell klassereise. Dess mer umulig dess bedre, tenk utenfor boksen, inviter håndballfolk til kammerkonsert og historielaget til nysirkus.
Kombinasjonen av samværet i et trygt fellesskap, at noen tar rollen som "reiseleder" og at vi har noe å snakke om etterpå, er noe vi egentlig liker - også de av oss som hevder at vi egentlig ikke liker å opptre i flokk.
Dette krever selvsagt litt jobbing, litt service og litt skreddersøm, men i jakten på publikum handler det vel dypest sett om å utvikle selgeren i deg - og når du er ferdig med Norge kan du ta for deg Sverige, for bare i Skåne er det 52. 000 organisasjoner og 11 millioner medlemskap - og "They Are All Individuals!"
Jan Erik Raanes
PS. Jeg skal pinadø melde meg inn i det nærmeste husmorlaget. Under finanskrisa går vi alle nye veier i jakten på publikum !