Hamar - innlandshovedstaden uten kulturhus

Hamar har tatt mål av seg å være Innlandshovedstaden, men vi mangler et kulturhus! Det vil si, vi har mange ulike arenaer for både konserter og kulturproduksjon, men tida har løpt fra mange av disse.

14 april
Påsken er over og hardisken må startes på nytt. Det er nødvendig med en kort prat med lederen på Kirsten Flagstadmuseet om et prosjekt vi ønsker å få i gang. Om tre år, 7. desember 2012, er det 50 år siden vår største internasjonale musikkutøver, Kirsten Flagstad (1895-1962) døde. Året etter, 13. desember 2013, er det 100 år siden hun debuterte som operasanger. Det skjedde på Nationaltheatret. Hun ble født på Hamar, men bodde i Kristiansand fra 1945 til hun døde. Sammen Ragnhild på museet har vi inviteret Kristiansand kommune, Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret til planleggingen av disse jubileene. Jeg er spent på hva vi får til og hvordan vi klarer å få til en verdig hyllest av vår mest kjente operasanger som i sin tid samlet fulle hus i hele verden. Kanskje markeringen kan foregå i et nytt kulturhus på Hamar?

21 april
Det er nytt prosjektmøte for kulturhuset. Planleggingen startet i 1999, men nå er snart forprosjektet ferdig. Huset skal innholde regionale kulturhusfunksjoner, nye kinosaler, prøvesaler og administrasjonslokaler for Hedmark Teater/Teater Innlandet, ungdomhus, kulturskole, bibliotek og øvingslokaler for sang og musikkaktiviteter. Nå begynner brukerne å bli fornøyd og arkitekter og ingeniører nærmer seg enighet. Også vårt kulturhusprosjekt rives mellom nivået på ønskene og de økonomiske realitetene. Jeg er litt bekymret for om prisen på huset gjør det vanskelig å finansiere det, men er fortsatt optimist og har fortsatt tro på at prosjektet blir gjennomført. Dersom nødvendig statlig medfinansiering kommer på plass, tror jeg at vi finner plass i kommunale budsjetter. Det er en stor politisk vilje til å realisere huset, men rådmannen er bekymret for økonomien (men det er vel hans jobb).

22 april
I dag har vi pressekonferanse samme med 5 ulike festivaler som skal arrangeres i byen i juni. Vi har nå fått til en samordning av markedsføring og profilering av festivalene som er svært ulike,og har ganske ulike målgruppe. Festivalene har gått sammen med kommunen og sentrumsforeningen for å få til dette. Hvis bare festivalene overlever det som er spådd å bli en tøff festivalsommer, kan dette være starten på et godt samarbeid.

23 april
Idrettskonsulenten og jeg har møte med ordfører og rådmann om en sak vi har slitt med i årevis. Storhamar Dragons (byens ishockeylag) sliter med kostnader for å drive sin aktivitet. En komitéutredning har konkludert med at det trengs mer penger fra kommunen til drift av ishallen, men formannskapet har bedt om en runde til før de bestemmer seg for hva de skal gjøre. Politikerne er redde for at mer penger til ishockeyen vil utløse økte krav fra de andre idrettene. Vi er midt oppe i den krisen som norsk toppidrett har om dagen. Det er krevende å være vertskap for flere toppidrettsklubber. Klubbene har forventninger om kommunal oppbakking, og forbundene har krav til standarden på anleggene. Presset mot både politikere og oss i administrasjonen er stort, og jeg er litt redd for at alle pengene brukes på idretten og at det blir lite igjen til kulturhus og annen kulturaktivitet.

Terje Halvosen er kultursjef i Hamar kommune. Sammen med kollega Nina Kongtorp i Odda alternerer han på å skrive Dagbok fra kulturkontoret.

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…