Kunst på jobben!

Kunst på jobben er langt fra noe nytt for norske bedrifter. Den mest kjente bedrifts-kunstsamlingen finnes på Freia sjokoladefabrikk i Freiasalen, hvor Edvard Munch malte 12 malerier.

Om ikke lenge lanserer Forum for Kultur og Næringsliv et nytt hefte. Kunst på Jobben! Det er ment å inspirere bedriftsledere til å svinge unna plakatavdelingen på Ikea når kontormøbler og rekvisita skal kjøpes inn, og heller besøke lokale gallerier og kunstforeninger etterpå. Kunst kan på en helt annen måte enn masseproduserte plakater bidra til bedriftens omdømme, og ansattes trivsel og utvikling. Plakatene på Ikea er for så vidt fine, men Forum for Kultur og Næringslivs agenda er å stimulere bedrifter til å kjøpe kunst av nålevende kunstnere for å kunne bruke kunstverk bevisst og strategisk. Mange bedriftsledere har nok en oppfatning av at det er litt skummelt, vanskelig og dyrt, og det ønsker vi å endre. Bare 21,5 % av norske bedriftsledere svarer positivt på at de har kjøpt kunstobjekter til arbeidsplassen i løpet av de siste 10 år.

Det er flere gode grunner for at man burde kjøpe kunst. Det handler om trivsel, miljø, muligheter til å synliggjøre bedriftens verdier og virksomhet på en kreativ måte, muligheter for spesielle sosiale tilstelninger og anledning til å utvikle spennende og nye kontakter i nærmiljøet. I disse finanskrisetider er også innkjøp av kunst en bedre investering enn en plakat, som garantert vil falle i verdi, selv om ikke økonomisk avkastning nødvendigvis bør være den største drivkraften for å kjøpe kunst til arbeidsplassen.

Kunst på jobben er langt fra noe nytt for norske bedrifter. Den mest kjente bedrifts-kunstsamlingen finnes på Freia sjokoladefabrikk i Freiasalen, hvor Edvard Munch malte 12 malerier. Salen stod ferdig i 1934. Fabrikkeier Throne-Holsts motiv for å la den moderne Munch utsmykke spisesalen var å gi de ansatte et løft i hverdagen. Selvaag, Telenor, Statoil, Hydro og mange flere har lange tradisjoner med kunst med liknende begrunnelser.

Organisasjonen Kunst på Arbeidsplassen ble etablert i 1950 av kunsthistoriker dr. philos Harry Fett (1875-1962). Formålet med Kunst på Arbeidsplassen var å gjøre kunst mer tilgjengelig for bedrifter. Harry Fett ledet også familiebedriften Eduard Fett & co. Ikke unaturlig var han selv svært opptatt av å bringe kunst ut til sine ansatte. Medlemsbedriftene kan også i dag abonnere på kunst til en rimelig penge. Blant organisasjonens første medlemmer var viktige industribedrifter som Akers Mek., Christiania Spigerverk, Freia og Tiedemanns Tobaksfabrik. (se www.kpa.no)

Kunst behøver ikke å være forbeholdt store bedrifter. Små og mellomstore bedrifter kan ha like mye glede og nytte av kunst som de store. Det viktige er å ha et bevisst forhold til kunsten og noen klare ideer om den skal brukes utover det å dekorere vegger og rom.
Skal kunsten kommunisere bedriftens verdier? Skal den speile bedriftens aktiviteter, skal den brukes i personalutvikling? Kan kunsten være sentral i ulike sosiale arrangement? Skal kunsten bidra til et tettere forhold til lokalmiljøet? Avhengig av hva man kan tenke seg er mulighetene mange.

Forum for kultur og næringsliv håper å kunne bidra til å hente ut dette potensialet både for kunstnere og bedrifter.

Elizabeth C. Bjørn-Hansen

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…