Henrik er det mest egoistiske mennesket jeg vet om. Han tror hele verden snurrer rundt ham, mannssjåvinisten, og at jordas befolkning elsker å danse etter hans pipe. En sterk kombinasjon av skrytepave og spradebasse, dollet opp i gull og med prangende oksemulesko.
I går kveld fant jeg ut at han var lei av kona, men paven nekter å annullere ekteskapet. Da går Henrik hen og får kona Anne henrettet, mens han kurtiserer neste kvinne på lista. Kjiping.
Det er en vanlig tirsdag kveld, og jeg er tilbake i England på 1500-tallet, i Henrik den åttendes velmaktsdager. Jeg er der fordi jeg liker å lese. Må lese. Bare må lese. Bøker som ikke slipper taket før siste side. Skildringer av mennesker og epoker. Tudortida, fattigdommen, klostervesenet, munkene, sykdommene, maten, luktene - man ser det levende for seg. Det var ikke spesielt trivelig å være kvinne og begjært av Henrik VIII. I England har de en huskeregel for rekkefølgen på hans seks koners skjebner: divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived (skilt, halshogd, døde, skilt, halshogd, overlevde). I tillegg til å bedre lese-ferdighetene lærer jeg en smule historie, selv om jeg er 500 år unna og det eneste jeg halshugger, er nepa som skal oppi suppegryta.
I våre dager er kravet om å kunne lese til stede i alle yrker. Da er det lurt å styrke lese-ferdighetene med ei bok nå og da, i ro og mak. Krøll deg sammen på sofaen, med ei bok, eller brett deg ut på plenen, med ei bok. Vårsola er godt leselys. Det trenger ikke engang være ei fagbok. Helt smertefri voksenlæring. På skolen fikk vi i oppgave å lese den og den boka. Det er det ingen som ber oss om lenger, og det er ikke alle som gjør det av seg selv.
Med dette i tankene tok Fagforbundet, LO og Norsk Bibliotekforening initiativ til å få i stand et nasjonalt Leseår. Det var derfor med en viss forventning jeg satte meg på tilhørerbenken da kultur- og kirkeminister Trond Giske la fram den etterlengta stortingsmeldinga om bibliotek den 17. april. Med glede kunne jeg konstatere at ønsket om et leseår kommer til å bli overoppfylt. Regjeringa går ikke bare inn for et nasjonalt Leseår i 2010 - de utvider det til å bli et nasjonalt leseløft som skal gjelde fra 2010 - 2014. Leseløftet er retta mot barn, unge og voksne. En slik markering vil rette oppmerksomheten mot nytten vi har av å kunne lese, og gleden som bøker gir. Jeg unner alle gode leseropplevelser både i og utenfor Nasjonalt Leseår.
Når jeg snakker om lesing, kommer jeg ikke utenom bibliotekene. "På frukten skal treet kjennes", heter det i Bibelen. Statsråd Giske hadde lagd sin egen versjon: "På biblioteket skal kulturnasjonen kjennes". Etter at bibliotekmeldinga kom på bordet, ble det klart at det fortsatt vil være bibliotek i alle landets kommuner. Noe av det viktigste som kom fram, er at vi unngår tvangssammenslåinger av bibliotek. Fagforbundet har underveis stått på kravet om at eventuelle sammenslåinger må være frivillige. Her må man bruke gulrota framfor pisken, og det gleder en gammel bibliotekar at departementene også har skjønt det.
Kommunene skal fremdeles ha ansvaret for folkebibliotekene. I Norge har vi 431 slike bibliotek, med til sammen 807 avdelinger. Når kommuneøkonomien skranter, er det fort gjort å havne i en situasjon hvor man må "regne to sykesenger mot Jon Fosses samlede", som forfatter Vidar Kvalshaug uttrykte det. Slike regnestykker håper jeg vi kan unngå i framtida.
Punktene i bibliotekmeldinga varsler om ei satsing på bibliotekene, både som møtested og ledd i å sikre samlingene for ettertida. Jeg er overbevist om at ei rødgrønn regjering vil sette alt inn på å nå disse målene i perioden ved å følge dem opp økonomisk.
I ei digital tid hvor man ikke lenger trenger møte mennesker for å få ting gjort, hadde det i grunnen vært fint om vi kunne beholde i hvertfall én offentlig møteplass. Jeg er for å rive ned HYSJ-skiltene og la biblioteket også være et sted for aktiv kommunikasjon mellom mennesker.
La det være nok realistisk nåtid for denne gang. Jeg vil tilbake til boka som sendte oss inn i 1500-tallets England. Den heter Oppløsning og er skrevet av C.J. Sansom. Det er en historisk kriminalroman med en pukkelrygget advokat som løser mordgåter. Den anbefales, men først og fremst anbefaler jeg det å LESE. Ta fram ei bok og gjør deg klar til Leseåret. Eller, som gamle kong Henrik ville sagt det: tortur og bålet venter den som ikke føyer seg. Du finner ham i ditt lokale bibliotek.
Mette Henriksen Aas
Seksjonsleder i Fagforbundet, avdeling Kirke, kultur og oppvekst. Sammen med generalsekretær Åse Vigdis Festervoll i NOKU og forbundsleder Lena Hillestad i Kulturforbundet/Delta alternerer hun om å skrive denen spalten.