Siden 2005 har Nasjonalmuseet avdeling Kunstindustrimuseet skiltet med to hovedutstillinger; Stil 1100 - 1905 og Design og kunsthåndverk 1905-2005. I Bredo Greves historiske arkitektur fant Museumsvaktene et overfylt redselskabinett konstruert med ekstremt tradisjonelle grep.
Informasjon
Nasjonalmuseets hjemmesider er lette å orientere seg i. Her fant vi fort og greit fram til all praktisk informasjon om beliggenhet og åpningstider. Hjemmesidene bærer preg av museumskonsolideringen i Oslo og det kan fort bli litt vanskelig å orientere seg ut fra de gamle museumsnavnene. Her kunne Nasjonalmuseet lett ha lagt ut lenker til utstillingene og formidlingstilbudet ved hver avdeling, noe de ikke har gjort per dato. Det er tydelig at det skal forstås som ett museum og vi har forståelse for det, men Museumsvaktene oppfordrer likevel til å forbedre navigasjonen ved å legge klikkelenker under hver avdeling.
Første møte og beliggenhet
Kunstindustrimuseet i Oslo ligger øverst i St. Olavs gate, mellom Pilestredet og Ullevålsveien. Museet befinner seg i et ærverdig bygg tegnet av Bredo Greve (1871-1931) og Ingvald Hjort i 1904. Kunstindustrimuseet i Oslo ble stiftet i 1876 og er ett av de eldste museer i Norge, og blant de eldste kunstindustrimuseer i Europa. Inne i museet ble vi møtte av en hyggelig og behjelpelig vakt.
Fasiliteter
Kunstindustrimuseet har en fin museumsbutikk, hvor man kan få kjøpt både kunsthåndverk og design. Museumskafeen var av en eller annen grunn stengt da Museumsvaktene var på besøk. Dette trekker selvsagt ned. Kunstindustrimuseet har handikaptilgang og fasiliteter tilrettelagt med heis og handikaptoalett. Det var imidlertid svært negativt at vi måtte spørre vakten for å finne rullestolinngangen. Tilgangen blir dermed svært vanskelig for rullestolbrukere hvis de må opp trappene og inn for å spørre først. Gjør noe med dette!
Utstilling
De to hovedutstillingene befinner seg i henholdsvis andre og tredje etasje, med "Stil 1100 - 1905" øverst. Og her er det mange godbiter, som det berømte Baldisolteppet i avdeling for tekstiler og gobeliner. Sikkerheten er godt tatt vare på, for alt er stilt ut bak glass, men da bør man bruke refleksfritt glass med god fargegjengivelse. Dette har ikke Nasjonalmuseet tenkt på. I tillegg er lysspottene stilt rett på glasset slik at det oppstår refleksjon. Vi kan sitere Nasjonalmuseet fra nettsidene deres: "Ved hjelp av tidsmessig belysning og moderne utstillingsteknikk kommer dette enestående materialet til sin rett på en ny og spennende måte." Hvis tidsriktig belysning og moderne utstillingsteknikk er å blende publikum så aksepterer vi det, men det virker snarere som Nasjonalmuseet forsøker å legitimere den sterke sikkerheten istedenfor å lage en utstilling hvor det faktisk er en overensstemmelse mellom sikkerhet og publikumsopplevelse. Dette lovet dårlig og Museumsvaktene fikk bekreftet alle sine mistanker. Overfylte montre og feil belysning gjorde at vi ble mer og mer uinspirert ettersom vi beveget oss gjennom museets samlinger.
Utstillingen Design og kunsthåndverk 1905-2005 i andre etasje fortsetter den samme type utstillingsmåte som i tredje etasje. Denne utstillingen tar sikte på å vise hovedlinjen som viser design og kunsthåndverkets utvikling gjennom ulike faser, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Utstillingen virket lovende og ved første øyekast, som et friskt pust med bruk av spreke farger, spennende utstillingsarkitektur og informasjonsplakater. Men dessverre er ikke spreke farger og god arkitektur alene avgjørende for hvor god en utstilling er. Utstillingen fremsto etter hvert som et tempel for fortidens glemte guder, og tempelfølelsen er som regel ikke en god målestokk for kvalitet. Vi ble suksessivt geleidet gjennom en utstilling som etter hver fremstod som et overfylt butikkvindu; de fullstappede montrene gav ikke rom for refleksjon, gjenstandene forsvant inn i hverandre og gav Museumsvaktene hodepine. En salig blanding av kunsthåndverk og design opplevdes som historisk forvirrende. Museumsvaktene må også spørre Nasjonalmuseet hvordan de klarer å finne historisk og stilistisk legitimitet i sammenstillingen av Hannah Ryggens "La Hora se Aproxima" med stoler og lamper. Til tross for en god samling og antageligvis en god slump penger i millionklassen, klarer Nasjonalmuseet å forvirre og fremstå som kunnskapsløse. Utstillingen er en meget tradisjonell stilhistorisk fremstilling som har fått en moderne "designinnpakning". Den hadde til og med inkorporert de samme faglige grunnproblemene stilhistorien fører med seg. Hadde det ikke vært for selve objektene ville Museumsvaktene angret på at de brukte tid på museet.
Priser
Nasjonalmuseet er gratis, noe Museumsvaktene liker. Flere museumsbesøk på en dag kan fort bli en dyr affære. Nasjonalmuseet har tatt lærdom av dette og gjort det billig for publikum.
Sjarm:
Bygget i seg selv inviterer til store forventninger, men så faller det. Museet roter det til for seg. Det som i utgangspunktet sjarmerer, men som viser seg å være et skinn, blir desto mindre sjarmerende.
Konklusjon:
Museumsvaktene er utrolig imponert over samlingen til Nasjonalmuseet, men utstillingen og måten den formidles på innfrir dessverre ikke publikumskrav og forventninger. Det utgir seg for å være noe det ikke er, og det er bare irriterende og falskt.
INFO 4
FØRSTE MØTE 4
FASILITETER 4
UTSTILLING 2
SJARM 2
Totalt 16
Postadresse: Postboks 7014, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon: 21 98 20 00
Direktør Nasjonalmuseet: Audun Eckhoff
Formidlingsleder Nasjonalmuseet: Anne Christiansen Qvale
Nettside: www.nasjonalmuseet.no
E-post: info@nasjonalmuseet.no
Besøksadresse Kunstindustrimuseet: St. Olavs gate 1, 0130 Oslo
Priser: Gratis.
Åpningstider:
tirsdag, onsdag, fredag: 11.00 - 17.00.
torsdag: 11.00 - 19.00.
lørdag og søndag: 12.00 - 16.00.
For helligdager og offentlige flaggdager, se Nasjonalmuseets nettsider.