Tankerom - et nytt rom å tenke i

Kunst kan gi opplevelser og erkjennelser som er utfordrende og provoserende. Kunst kan også være en kilde til stille refleksjon, erindring og gjenkjennelse og gi oss ny innsikt og forståelse av oss selv og den verden vi lever i.

Tankerom er et eget prosjekt innen Kunst, kultur og helse arbeidet i Bergen kommune og støttes av NAV. Tanken er at mennesker med psykiske helseplager som ikke tidligere har hatt muligheten til selv å arbeide innen ulike kunstuttrykk - skal få tilgang til det og at det er profesjonelle aktører som skal stå for tilrettelegging, formidling og veiledning.

Deltakerne i Tankerom arbeider en dag i uken under veiledning i profesjonelt musikkstudio eller atelier. I vår brukerundersøkelse utført høsten 2008 viste det seg at Tankerom-prosjektet ble spesielt verdsatt av målgruppen. Hvorfor dette treffer kan man kanskje lese ut av noen av svarene som vi med velvillig tillatelse siterer her:

"Jeg har hele tiden tenkt å skrive til deg og gi tilbakemelding på samspill- prosjektet i Tankerom musikk. Det har vært en særdeles fin sommer for meg - tiden har bare flydd... Det nye tankerommet har bidratt sterkt til min positive vekst. Jeg kan ikke få rost dette nok. Jeg har allerede lært masse om samspill og jeg opplever samspill på to plan: Jeg får lære både å musisere med andre og dessuten får jeg øvd meg masse i samspill med andre mennesker og få det til å fungere med ulike og ikke bli skremt og flykte fra det som før var umulig for meg å få til. Det rent sosiale som er ganske krevende. Kursene gjennom dere som er både skrivekurs og låtskriverkurs og nå samspill har vært svært nyttig for meg. Jeg har større tro på meg selv og jeg boltrer meg i mine største interessefelt som er musikk og skriving - jeg har alltid følt meg hjemme på disse områdene. Uheldigvis fikk jeg ikke tatt utdannelse på grunn av min psykiske helse og medfølgende dårlige selvtillit. Jeg er mest husmor men litt mellom to stoler siden jeg er uføretrygdet. Men nok om det. Først og sist i denne sak så er jeg svært fornøyd med livet i dag og kursene er av vesentlig betydning for meg. Jeg håper virkelig at dette kan fortsette å utvikle seg videre. Jeg må også nevne at det er veldig hyggelig på USF og det er fint at musikken er fellesnevner og ikke psykiatri".
Turid-Alice Berg Andersen
Bidragsyter i tidsskriftet Kraftverk og deltaker i Tankerom musikk.

"Kraftverk har hatt "sinnssyk" stor betydning for min skrive- og kunstutvikling. Men også for sjølbildet og helsetilstanden".
Einar Sagen
Bidragsyter i tidsskrift og billedkatalog Kraftverkt samt deltaker innen scenekunst og musikk.

"Jeg kan ikke få rost dere nok for å ha startet Tankerom musikk. Det er fantastisk!!!! Jeg går fortsatt på dette prosjektet. Vi er i uke 8 av 12. Vi er 3 musikere som møter en profesjonell musiker 1 gang i uken. Vi plukker ut låter vi øver på sammen og får hjelp av leder til å øve de inn. Etterpå spiller vi de inn i studioet i øvingslokalet og kan lytte til det vi har arbeidet med. Jeg gleder meg til hver øving, de er et høydepunkt i uken hvor jeg kommer meg ut og får holde på med noe jeg elsker og får dele interessen min med andre. Læreren har hittil gjort en strålende jobb. Han har et profesjonelt opplegg for oss, og gir oss samtidig rom for å være med å forme møtene i øvingslokalet. Vi gruer oss til prosjektet er over."
Vyan Micalet
Deltaker i Tankerom musikk.

Livelin Remme
Prosjektleder for Kunst, kultur og psykisk helse i Bergen kommune.
www.kraftverkprosjekt.com

 

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…