Stortinget, 2. april 1936: Det er ganske hyggelig å høre at man har fått så god råd ... men jeg vil tilstå at da jeg påhørte militærdebatten, og det her kom over bordet forslag om å forhøie militærbudgettet med 2 millioner kroner, ergret det mig at jeg hadde vært så beskjeden når det gjaldt kulturbudgettene.
Den som ergret seg under forhandlingene for nesten åtti år siden, var Arbeiderpartiets representant Magnus Nilssen. I dag ville han hatt lite å ergre seg over. Med den rødgrønne regjeringa har vi fått en eksplosiv satsing på kulturområdet. Det politiske regnskapet for Kulturløftet 2005-2009 var hyggelig lesning. Vi har fått det største løftet for kulturen noensinne. Kultursatsinga er økt med nær to milliarder kroner. I 2007 fikk vi Kulturloven, som har gjort kultur forpliktende og håndfast. Vi har hatt Mangfoldsåret 2008. Jeg har talt hele nitten stortingsmeldinger som er framlagt på kulturområdet. En kraftig satsing på kommuneøkonomien har også hatt stor betydning for kulturlivet. Det gir troverdighet å innfri løfter.
Kultursynet er et tydelig uttrykk for den ideologiske forskjellen mellom rødgrønn og borgerlig politikk. Debatten om kultur og offentlig pengebruk er selvfølgelig ikke ny. En aprildag i 1932, for eksempel, argumenterte stortingsrepresentant Johan Petter Falkberget (Ap) på lyrisk vis for at én spesiell forfatter skulle få Statens dikterlønn: En så streng kunstner, som overvåker sine ord med slik nøiaktighet som Øverland - en kunstner som i den grad nøie efterlever Anatole France bekjente ord "Du skal kjele så lenge for en setning til den begynner å smile til dig" - den kunstner kan aldri opnå nogen masseproduksjon - og hans inntekter blir derefter. Falkberget advarte også mot å legge sparekniven altfor nær inn til det som skal vokse og gro - og bære frukt i vårt åndsliv.
Nå fikk Arnulf Øverland endelig sin dikterlønn i 1938, og ettertiden har fått glede av hans litterære arv. Hadde Framskrittspartiet sittet ved roret, skulle han fått slite med å kjele for ordene sine. Han ville ikke hatt livets rett som kunstner, og måtte ha brukt tida si på en mindre relevant jobb, for å dekke husleia. Det ville ha gjort kulturlivet fattigere.
Frp vil kutte kulturbudsjettet med en milliard kroner. Hardest vil det gå ut over pressestøtten, men også teateret og kunsten vil blø. Frps utgangspunkt er at kulturtilbud i størst mulig grad bør være kommersielt lønnsomme i seg selv og uavhengig av økonomisk støtte fra det offentlige. Resultatet ville ha vært at billetter til mange kulturarrangementer ble flere hundre kroner dyrere enn i dag - og kun de rikeste hadde hatt råd til dem. Institusjoner som ikke hadde klart å opprettholde besøkstallet ved så dramatiske prisøkninger, måtte nedlegges.
Vi snakker altfor ofte om utgifter når det gjelder kultur. Det er vanskelig å måle inntektene, utover billettinntekter og gevinsten ved selve opplevelsen. Tenk hvor mye folk legger igjen når de reiser til en festival eller konsert: de skal sove, de skal spise og besøke lokale attraksjoner. Ringvirkningene er gode for det lokale næringslivet. Uten trauste støtteordninger fra det offentlige, hadde mange av disse arrangementene vært umulige.
Nå har vi faktisk en regjering som mener at kultur er viktig. Kulturløftet var også det første samarbeidsdokumentet til de rødgrønne. Derfor var alle tre partilederne samlet under presentasjonen av neste skritt på veien, Kulturløftet II. Blant de 17 punktene ser vi en sterkere satsing på barn og unge: kulturskole for alle barn som ønsker det, utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO og pilotprosjekter med en kulturell barnehagesekk. Regjeringa holder fast ved målet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014.
Ved høstens stortingsvalg står vi ved et veiskille, kanskje mer enn noen gang. Da er det verdt å tenke over hvordan vi har det nå. Det er ingen selvfølge at det vil fortsette slik. Hva er viktigst, billigere bensin eller at barn kan få gå på kulturskole?
Det kan være nyttig med en påminnelse: vi har en regjering som har innfridd fagre løfter om en storslått kultursatsing. Men noe av det viktigste med hele Kulturløftet er at det har greid å samle kulturnorge. Der man før sloss om smulene som var, by mot land, teater mot dans, drar man i dag lasset sammen. I Frps kulturnorge må hver enkelt slåss for seg selv og hele feltet vil bli splitta igjen. Alternativet til Kulturløftet-II, er Kulturløftet-0. Hva velger du?
Mette Henriksen Aas
Seksjonsleder i Fagforbundet, avdeling Kirke, kultur og oppvekst. Sammen med Åse Vigdis Festervoll, generalsekretær i NOKU, og forbundsleder i Kulturforbundet/Delta alternerer hun på å skrive denne spalten.