Om Kultmag

Kultmag skal gjennom en uavhengig, kritisk og fordomsfri journalistikk fremme mangfold og refleksjon i hele kulturfeltet.

Kultmag ble etablert som Kulturnytt i 1979 av Norsk Kulturråd, daværende Statens idrettsråd og Statens ungdomsråd.

Magasinet skiftet navn til Kulturliv i 2001 og ble relansert som Kultmag i 2007.

 

Redaksjon

Redaktør:
Esben Hoff
esben@kultmag.no
23 31 02 39 / 908 89 494

 

Utgiver

Kultmag utgis av Ad Fontes Medier as med støtte fra Norsk Kulturfond.

Ansvarlig redaktør (kst.):
Terje Aurdal


Redaksjonens adresse:
Kultmag
Postboks 1180 Sentrum
0107 Oslo

E-post:
post@kultmag.no

Besøksadresse:
Grubbegata 6, Oslo

 

Abonnement

Klikk her for å gå til skjema for bestilling av abonnement på Kultmag.

Abonnementet koster kr 599, men ved bestilling av tre eller flere eksemplarer gir vi kvantumsrabatter.

 

Annonser

Produktsjef:
William Dall
920 25 722
william@kultmag.no

Materiell sendes til:
mat@adfontesmedier.no

 

kultmag-medieinfo-2010.jpg

Medieinfo KultMag 2010

Last ned PDF-fil kultmag-medieinfo-2010.pdf

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…