Bruker bøker som motprogrammering

Med en arbeidsledighet på 3.3 prosent og over dobbelt så mange sosialhjelpsmottakere som landsgjennomsnittet, bruker Tvedestrand Bokbyen ved Skagerrak som aktivt endringsverktøy. Omsetningen av bøker har doblet seg fra 2008 til 2009.

 

Av: Esben Hoff

For tallenes tale har ikke vært på Tvedestrands side de seneste tiårene, som de heller ikke har vært for mange andre kommuner i Aust-Agder. Byen har i det hele tatt kommet ganske elendig ut på de fleste offentlige målinger, toppet med høyt forbruk av kreative pillecoctailer til ymse formål, i en by hvor Krf har en oppslutning i nærheten av Bondeviks glansdager. Stortingsvalget i 1997, som var grunnlaget for Bondevik 11 regjeringen, hadde patiet en oppslutning på 13.7 prosent, et nivå som tidligere ikke er tangert. Tall fra SSB viser at Tvedestrand fortsatt har dobbelt så mange sosialhjelpsmottakere som landsgjennomsnittet; 7.2 mot 3.5 prosent. Og andel barn i alderen 0-17 år som det siste året har vært i kontakt med barnevernet, var 8.4 prosent, over dobbelt så mange som landsgjennomsnittet på 4.0 prosent.

Pillemisbruk, barnevern og arbeidsledighet. Ikke akkurat det man forbinder med boklesere eller en bokby. Men bøker kan åpenbart brukes til mer enn det man tror.

- Det er riktig at både kommunen og vi har tenkt at prosjektet Bokbyen ved Skagerrak kan være ett element og bidrag for å skape en annen identitet og oppmerksomhet omkring Tvedestrand, sier daglig leder i Stiftelsen Bokbyen ved Skagerrak og kommunepolitiker (Krf), Solveig Røvik.

Bokby året rundt

Bokbyen ved Skagerrak ble etablert i juni 2003, og var den andre bokbyen i Norge etter Den norske bokbyen i Fjærland i Sogn. Det første året eksisterte det til sammen 23 bokby-virksomheter, hvorav 19 av disse var bokforretninger, enten antikvariat, bruktbokhandler eller nybokhandler. Bokbyen har arrangementer gjennom hele året, men med ekstra stort aktivitet i sommerhalvåret.

- Det er helt avgjørende for oss at Bokbyen som prosjekt lever hele året i en tett dialog med kommunen og skolene i distriktet slik at vi blir relevante for alle befolkningsgrupper, fra barn og unge til pensjonister. Det var noe i begynnelsen at man ikke blir profet i egen by og det har vært en utfordring. Men nå opplever jeg at stadig flere ser hva den bidrar til, og også bidrar til å skape en annen identitet. Når folk som ikke bor i Tvedestrand forbinder oss med Bokbyen, er vi på rett vei. Og masse presse omkring nyheten om at Resort Lyngørporten på Gjeving blir landets første bokhotell, skaper masse respons, sier Røvik.

Hun mener at bokinteressen og lesingen har øket tatt seg opp, men at de ikke har utnyttet potensialet nok. Den sosiale, inkluderende holdningen med hele byens innbyggere som nedslagsfelt, er derfor en helt bevisst strategi. Da Edvard Hoem nylig holdt foredrag om sin nye biografi om Bjørnstjerne Bjørnson var det fullt hus. Men den gangen dronningen av  kiosklitteratur, Frid Ingulstad, Norges mestselgende forfatter med et samlet opplag på fire millioner, var på besøk, kom det bare noen få tilhørere. Foreløpig har de to arrangementer i måneden, ett for voksne og ett for barn og unge.

Men blir det butikk?

I 2009 ble det omsatt bøker i byen for 4.4 millioner kroner, det dobbelte av året før. Røvik anslår at de så langt har skapt 7 - 8 arbeidsplasser som kan relateres direkte til Bokbyen. I 2003 fikk handelsstanden i byen en omsetningsøkning i sommerhalvåret på 10 %. Siste nyskapning er altså et eget ”bokhotell”, Resort Lyngørporten, som ligger i havgapet like innenfor Lyngør. Bokbyen skal samarbeide om å prege hotellet med bøker og bokhyller i fellesrommene. De legger opp til temarom og temautstillinger om både lokale forfattere og andre forfattere, bokkvelder og bokhelger, samt fellesprogram i Tvedestrand og på Gjeving. De skal også i gang med å skreddersy kulturreiser fra hele landet til Tvedestrand, som i  tillegg til Bokbyen også får med seg skjærgården, Lyngør og Næs jernverksmuseum.

- Bokbyen er nå en etablert størrelse både i kommunen, kommunestyret og blant private næringsdrivende. Derfor settes Bokbyen nå inn i en større, strategisk sammenheng, som både kan generere mer inntekter til byen og være en betydelig og viktig kulturleverandør til byens befolkning gjennom hele året, sier hun.

Det startet i Wales

Det var den engelske bokelskeren Richard Booth som startet det helt, da ha begynte å selge trailerlass av bruktbøker i den ledige kinoen i hjemstedet sitt i Hay-on-Wye i Wales i 1962. Dette var en totalt ukjent, liten, bortgjemt og bortglemt by på den walisiske landsbygda. 40 år senere har den opp mot 40 bokutsalg, sentrert rundt svær litteraturfestival hver vår. Dette har gitt levebrød for bokbinderverksteder, rammemakere og andre spesialbutikker av høy kvalitet. Hay-on-Wye blir nå besøkt av flere millioner mennesker hvert år.

Bokbyer i Norden:

Navn                                      Sted og land

Sysmän Kirjakylä                    Finland

Bokens stad                            Mellösa, Sverige

Den norske bokbyen               Fjærland i Sogn, Norge

Bokbyen ved Skagerak           Tvedestrand, Norge

Torup                                      Danmark (i ferd med å starte opp)

Hamarøy                                 Norge (i ferd med å starte opp)

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…