15 kommuner ønsker å bli vertskap for NRKs nye store dramasatsing. Eksperter mener ringvirkningene av slik medieoppmerksomhet kan være mange, men at næringsliv og kommunen må samarbeide for å utnytte effekten maksimalt.
Av: Anita V. Mathiesen
Etter suksessen med Himmelblå (NRK Drama) og Hvaler (TV2) kjemper nå 15 kommuner om å bli vertskap for location når NRK nå skal i gang med innspillingen av en ny TV-serie. Innspillingen skal foregå på Østlandet, en tre-timers kjøretur fra Oslo. Kriteriene for location er vakker natur, et godt bymiljø, jordbruksmiljø og et stort sykehus.
NRKs dramasjef Hans Rossiné nekter å oppgi hvilke kommuner som har meldt sin interesse, men blant dem som har stått fram som søkere på egenhånd er Kragerø, Kongsvinger, Hamar og Skien.
- Vi er overveldet av responsen, men behandler søknadene konfidensielt inntil avgjørelsen er tatt, sier han. Nå ser han fram til å besøke de 15 kommunene som har søkt, for å se hva de har å by på.
Ordfører i Hamar kommune, Einar Busterud (By og bygdelista), sier han gjennom søknaden ønsker økt oppmerksomhet, kjennskap og kunnskap til sitt lokalområde, enten man bor på Østlandet eller på Finnmarksvidda.
- Jeg tror ikke en slik fimlocation vil ha himmelske gaver, men ser på det som en mulighet til å markedsføre kommunen, sier ordfører Busterud.
- Senest i går så jeg en svensk film hvor innspillingen foregikk på et totalt ukjent sted for meg, men den vakre naturen ga meg lyst til å besøke det, sier han.
Busterud mener Hamar kommune har alt hva NRK kan ønske seg av en filmlocation.
- Vi har ingen ambisjoner om å påvirke innholdet i TV-serien, men mener at Hamar understreker alt hva NRK ønsker å vise fram. Hamar har fjell og granskog, Mjøsa og en fin by, sier han.
Setjettere
Truls Kontny, direktør for Norsk Filmkommisjon som arbeider for å få utenlandske filmprosjekter lagt til Norge, mener oppmerksomheten rundt en filmlocation viser relativ stor økonomisk effekt når kommunen har tilrettelagt for det lokale næringslivet. Ifølge Kontny har man de siste årene sett en ny trend hvor folk oppsøker steder hvor filminnspilling foregår.
- Såkalte setjettere reiser dit hvor det er filmlocation, noe som kan gi det lokale næringslivet en oppsving, sier han.
Dette er forutsatt at det lokale næringslivet og turistnæringen samarbeider om å tilrettelegge for den nye turismen på forhånd.
- Hvis man vil utnytte oppmerksomheten maksimalt, må man sørge for at man har hotellrom og restauranter tilgjengelig når turistene kommer. Det kan være aktuelt for kommunen å investere i dette i god tid før serien begynner å rulle på TV, sier Kontny.
Tor Mikkel Vara, pr-rådgiver i nystartede First House og tidligere stortingsrepresentant for Frp, tror ikke en kommune vil oppleve først og fremst økonomisk effekt av å være vertskap for TV-innspilling. Snarere mener han en slik oppmerksomhet kan forhindre at kommunen blir avfolket, og viser til Berlevåg kommune, som opplevde en intens tilflytting etter Knut Erik Jensens film Heftig og Begeistret. Filmen omhandlet Berlevåg Mannsangsforening og kombinerte storslått natur med sangopplevelser. I etterkant opplevde man rekruttering til yrker som normalt er vanskelige for små og ukjente steder. Plutselig strømmet det til med leger og lærere som ønsket å jobbe i Berlevåg.
- Jeg vil ikke forsøke å tallfeste hvor mye en kommune kan tjene i kroner og øre, men tror filmlocation kan bidra til å øke lokalbefolkningens selvfølelse, sier han.
Stolthet og ære
Han sammenligner med nordmenns økte patriotisme etter OL på Lillehammer i 1994.
- Slike arrangementer er relativt dyre, så det skal en del til for at vertskapet får en økonomisk oppsving. Det handler nok mest om å få være sentrum av begivenheten for en kort stund, sier Wara.
Ordfører i Kragerø, Kåre Preben Hegland (H), som også har søkt om å få bli vertskap, sier han ønsker å opprettholde et godt omdømme av kommunen.
- Vi vet at folk rundt om i landet allerede har et godt inntrykk av Kragerø, og ønsker å videreføre dette. NRK har så langt levert dramaserier med et stort publikum, og det er derfor en unik sjanse til å nå ut til folk, sier han.
- Han mener det er for tidlig å spekulere i hva slags ringvirkninger filmlocation kan ha, da det kommer an på plottet i serien.
- Vi er mest opptatt av å vise fram Kragerøs natur og geografi, men avhengig av plottet kan oppmerksomheten gi andre effekter. Det er for tidlig å si hvilke, ettersom jeg ennå ikke vet hva serien skal handle om, sier Hegland.
-Tor Mikkel Vara tror ringvirkningene blir størst hvis TV-serien får ta navn etter kommunen, men understreker viktigheten av å være forberedt på mer oppmerksomhet. Han mener kommunene som har søkt om filmlocation må kartlegge hva de har å tilby og hvorfor de ønsker å bli kjent.
- I likhet med personer som ønsker å bli kjendiser, må kommunene spørre seg ”hvorfor vil vår kommune bli kjendis?”. Det er meningsløst å søke en kjendistilværelse, hvis man ikke vet hva man har å tilby publikum, sier han.
Turistnæring må på plass
Herken øya Ylvingen eller Vega kommune, hvor innspillingen av serien Himmelblå foregikk, har hatt den turisteffekten lokalbefolkningen hadde ønsket.
Nettopp derfor understreker Truls Kondry i Norsk Filmkommisjon viktigheten av en forberedt turist- næring, for å høst fruktene av en slik TV-effekt.
- Det er svært viktig at det er lagt til rette for turistnæringen når en kommune har hatt TV-innpillingen. Turistnæringen må være på plass relativt kjapt etter at første episode er vist på TV.
Han mener manglende turistnæring var hovedgrunnen til at Ylvingen ikke opplevde den effekten de hadde ønsket.
- Himmelblå tiltrakk riktignok mange turister, men det var ikke tilrettelagt for hotellovernattinger og restaurantbesøk. Hadde man hatt en smart gründer i området, kunne man sett større ringvirkninger, sier Kondry.
Dette er et syn som støttes av Kirsti Mathiesen Hjemdahl, seniorforsker og avdelingsleder ved avdeling for Kultur og næring ved Agderforskning.
- Hvis kommunen klarer å rigge opp et godt mottaksapparat for turistene, er det mye man kan få ut av slik markedsføring, sier hun.
I likhet med Truls Kontny løfter hun fram Berlevåg som en suksesshistorie, ettersom kommunen lyktes i å tiltrekke nybyggere som følge av filmen Heftig og begeistret. På samme tid mener hun den første filmen om Emil i Lønneberget fra 1971 er et eksempel på manglende tilrettelegging for turisme.
Etter at filmen ble vist første gang, kom titusener av turister for å se den lille bondegården hvor "Emil" ble spilt inn. Det bodde nesten ingen mennesker der, og ingen sto klare med et apparat for å ta imot turistene. Mathiesen mener det er viktig å ha analysert turistenes behov på forhånd, for å kunne imøtekomme dem.
- En utfordring er de mange ulike samarbeidspartnerne som må til for å kunne utnytte turismen. For å kunne imøtekomme turistene, må man forstå hva disse turistene er ute etter og hva man må tilby. Spørsmålet er om de ulike samarbeidspartnerne er enige om hvilke målgrupper man har og hva slags tjenester man bør satse på, sier hun.
Ifølge Mathiesen Hjemdahl ser man først og fremst ringvirkningene av filmlocation i turistnæringen, men hun er klar på andre effekter, som økt befolkning.
- I utgangspunktet har man ingen garanti for at en film eller TV-serie vil ha den positive effekten man ønsker, for det kommer helt an på filmens innhold og hvilke drømmer den vekker. Man vet ikke hvordan filmen blir tatt imot hos publikum, men slår den an, vil den nåværende befolkning få en sterkere stolthet i forhold til hjemstedet sitt, og flere vil vurdere å flytte dit, sier hun.
rges eneste innbyggerrekrutterer
Samtidig som Kongsvinger kjemper om TV-vertskap, har de ansatt en egen ”innbyggerrekrutterer”.
Hvis Kongsvinger kommune slipper gjennom nåløyet og blir vertskap for NRKs nye TV-serie, vil de først og fremst fokusere på befolkningsvekst. Som eneste kommune i Norge har de ansatt en egen ”innbyggerrekrutterer”. De håper på samme effekt som den Berlevåg kommune hadde etter filmen Heftig og Begeistret, som fikk jobbsøknadene til å strømme inn.
Men ordfører Arve Bones (Ap) i Kongsvinger kommune understreker at også økt turistnæring er et mål for søknaden om å bli vertskap for NRKs nye TV-serie, men sier han vil vise potensielle tilflyttere hvilket flott sted Kongsvinger er.
- På samme måte som en markedsfører er avhengig av synlighet for å selge et produkt, er en slik medieoppmerksomhet som NRK kan tilby perfekt for oss. Vi ønsker et positivt image og å vise hvilke fasiliteter Kongsvinger har å by på. Om noen vurderer å flytte til Kongsvinger, kan slik markedsføring være avgjørende, sier han.
For å utnytte effektene av TV-serien maksimalt, vil en ”innbyggerrekrutterer” være sentral i markedsføringen av kommunen.
- Vår ”innbyggerrekrutterer” jobber allerede med å tilrettelegge for folk som kan tenke seg å flytte hit. Vi håper TV-serien kan bidra til at folk tenker på Kongsvinger som et sted man ønsker å dra til, sier Bones.
Kommuner søker NRK Drama:
Kommune Antall innbyggere Utfordringer Formål
Hamar 28 211 Aldrende befolkning Øke befolkningen
Kongsvinger 17 326 Aldrende befolkning Flere tilflyttere
Kragerø 10 620 Flere barnefamilier Statlige overføringer
Skien 51 359 Omstillingsfase Utflyttere tilbake
…pluss 11 andre kommuner som NRK ikke ønsker å oppgi identiteten på.
På tvers av partiene…:
Kommune Ordfører/partitilhørighet
Hamar Einar Busterud (By- og bygdelista)
Kongsvinger Arve Bones (Ap)
Kragerø Kåre Preben Hegland (H)
Skien Rolf Erling Andersen (Ap)