EU vil tenke nytt omkring kulturbyer

Selv om EU blåser i gang et nytt kulturbyår med Essen i Tyskland, Pécs i Ungarn og Istanbul, vurderer EU nå å lage et helt nytt kulturbykonsept med utgangspunkt i kreativitet.

Av: Esben Hoff

Essen/Ruhr startet 9 og 10 januar, Pécs 10 januar og Istanbul den 16. Vanligvis nominerer EU to byer, men unntak fra i år. Helt siden ideen ble unnfanget av den daværende greske kulturministeren Melina Mercouri i 1983, har byene hver på sin måte forsøkt å skape et helt unike kulturprosjekter. Mange byer, inklusive Stavanger, som i 2008 var den siste byen utenfor EU som fikk lov til å søke om å bli europeisk kulturby, vektla vel så mye muligheten dette kjempearrangementet hadde til å skape varige, positive endringer for byen og hele regionen, blant annet gjennom utviklingen av kreative næringer og andre instrumentelle koblinger.

Utvidet nedslagsfelt

Den såkalte Palmer-rapporten fra 2004, som ble bestilt av EU, underbygget og bekreftet antagelsene EU hadde om at kulturbyåret for en rekke byer ble en katalysator i mange retninger. Følgelig har EU i utvelgelsen de senere årene lagt større vekt på de sosio-økonomiske utviklingsaspektene. Suksessen med fjorårets markering av innovasjon og kulturelt entreprenørskap i EU, har nå fått EU til å tenke nytt, men uten at noe er avgjort.

- Om EU vrir kulturbyåret mer over mot innovasjon og kulturelt entreprenørskap synes jeg det vil være dristig og spennende, sier direktør i Forum for kultur og næringsliv og spaltist i Kultmag, Elizabeth Bjørn-Hansen.

- Gjør de det tror jeg det kommer som en anerkjennelse av at kunst og kultur nå har en helt annen relevans for mange andre samfunnsområder, ikke bare næring, men også helse. Jeg ser faren med at det kan bli for instrumentelt, men det kan også ligge noen utrolig spennende utfordringer her, sier hun.

Redaksjonen

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…