Selv om EU blåser i gang et nytt kulturbyår med Essen i Tyskland, Pécs i Ungarn og Istanbul, vurderer EU nå å lage et helt nytt kulturbykonsept med utgangspunkt i kreativitet.
Av: Esben Hoff
Essen/Ruhr startet 9 og 10 januar, Pécs 10 januar og Istanbul den 16. Vanligvis nominerer EU to byer, men unntak fra i år. Helt siden ideen ble unnfanget av den daværende greske kulturministeren Melina Mercouri i 1983, har byene hver på sin måte forsøkt å skape et helt unike kulturprosjekter. Mange byer, inklusive Stavanger, som i 2008 var den siste byen utenfor EU som fikk lov til å søke om å bli europeisk kulturby, vektla vel så mye muligheten dette kjempearrangementet hadde til å skape varige, positive endringer for byen og hele regionen, blant annet gjennom utviklingen av kreative næringer og andre instrumentelle koblinger.
Utvidet nedslagsfelt
Den såkalte Palmer-rapporten fra 2004, som ble bestilt av EU, underbygget og bekreftet antagelsene EU hadde om at kulturbyåret for en rekke byer ble en katalysator i mange retninger. Følgelig har EU i utvelgelsen de senere årene lagt større vekt på de sosio-økonomiske utviklingsaspektene. Suksessen med fjorårets markering av innovasjon og kulturelt entreprenørskap i EU, har nå fått EU til å tenke nytt, men uten at noe er avgjort.
- Om EU vrir kulturbyåret mer over mot innovasjon og kulturelt entreprenørskap synes jeg det vil være dristig og spennende, sier direktør i Forum for kultur og næringsliv og spaltist i Kultmag, Elizabeth Bjørn-Hansen.
- Gjør de det tror jeg det kommer som en anerkjennelse av at kunst og kultur nå har en helt annen relevans for mange andre samfunnsområder, ikke bare næring, men også helse. Jeg ser faren med at det kan bli for instrumentelt, men det kan også ligge noen utrolig spennende utfordringer her, sier hun.
Redaksjonen