Med stadig mer involvering av publikum i utvikling av museer og til museers bidrag til samfunnsutviklingen, øker også bruken av web 2.0 til å lansere kampanjer.
Web 2.o er som kjent betegnelsen på de nye interaktive, sosiale nettjenester. De fleste av oss har etter hvert blitt en del av det, enten det gjelder blogger, wikier, fjesboka, nettbyen eller twitterlignende konsept – både for å holde kontakt med andre, søke ny kontakt og for å formidle oss selv og noe som vi antar vil bære mening for andre. I tillegg til den private kontaktskapende effekt som disse kanalene innbyr til, er det en økende tendens til at det oppstår kontakt og interaksjon mellom institusjonelle aktører – og oss som privatpersoner – som publikum.
I Norge har etableringa av DigitaltMuseum.no gitt oss tilgang til en brøkdel av de over 20 – 30 millioner gjenstander som norske museer forvalter. Det har gitt oss mulighet til å se, bestille bilder, stille spørsmål og kommentere via mail til modermuseet. Dette er utvilsomt et viktig skritt i retning av tilgjengeliggjøring av samlinger og involvering av offentligheten i kunnskapsutviklingen basert på den dokumentasjon som foreligger på nettet fra museets side.
Mens en til nå har fokusert på de sosiale og relasjonsbyggende aspektene ved web 2.0, har flere museer utenfor Norge begynt å bruke disse kanalene til å koble publikum til objekter og gjenstander.
Et viktig og interessant trekk ved web 2.0 er nettopp bruken av tredjeparts websider eller software. Fotografier fra museer, bibliotek og arkiv er nå blitt fritt tilgjengelig på Flickr, videoer på YouTube og blogger på vertssider som Blogger og lignende. Dette er kanaler som har lav brukerterskel, de er gratis og har etter hvert sikret seg en robust teknologi og et godt design.
Den nye teknologen gjør det mulig for oss å bygge opp våre egne utstillinger på nett, basert på ”readymades” fra ulike museer – vi klipper, limer og samler informasjon innen et temaområde fra flere kilder. I tillegge gir dette også mulighet til at publikum kan bidra til dokumentasjon av samlingene. Dermed er en ny og utvidet forståelse av det kollektive minnet under oppseiling.
Et godt eksempel på dette er US Library of Congress, som i 2008 la ut deler av sin fotosamling på Flickr, slik at publikum kunne ”tagge” direkte på bildene og legge inn kommentarer. Dette er nå fulgt opp av en rekke andre museer, arkiv og bibliotek over hele kloden – som har ført til at over 12.000 bilder nå er blitt ”angrepet” av tagging. For disse institusjonene har dette gitt flere positive effekter. En har fått tilgang på ny faktabasert informasjon, mens en annen har mottatt nye, ikke-akademiske tolkninger av samlingen som samlet sett er av uvurderlig forskningsmessig betydning. I et publikumsbyggende perspektiv er denne tendensen svært viktig, folk biter på – og det etableres mulighet for dialog og kontakt. Det skal bli spennende å se hvordan disse institusjonene utnytter denne nye muligheten til å nå nye publikumsgrupper – og ikke minst hvordan det kan utvikle nye metoder for å tappe av den stor åpne kunnskapskilden ”der ute”!
Da Forsvarets kultur lanserte Forsvarsmusikkorps Vestlandets nye musikkvideo på YouTube, gikk det ikke mange minutter for noen kreative hoder hadde ”bearbeidet” vår film - med et nytt lydspor av sin egen musikk! Det var ikke oss i mot. Vi fikk noen nye venner – vi fikk kontakt!
Jan Erik Raanes