Nasjonale nettverk og tirsdagstreff med pensjonister

Hamar og Domkirkeodden er ett av pilegrimssentrene som nå er med i Kulturdepartementets storstilte pilegrimsatsing, men kulturhuset er fortsatt ikke på plass

1. oktober

Hamar kommuner er med i et tverrfaglig nettverk som har som mål å få mer kunnskap om sammenhengen mellom helse og omgivelser. De fleste tilbudene innen pleie-, helse- og omsorgssektoren er utformet med utgangspunkt i helse- og sosialfaglige kriterier. Utforming av omgivelsene ute og inne som helsebringende i seg selv er tillagt liten vekt. Det er Norsk Form som leder nettverket og vi er fagpersoner fra pleie og omsorg og kultur, planleggere, arkitekter. Nå er vi samlet hos Ulstein og får se litt på hvordan de arbeider og ikke minst hvordan et svært internasjonalt næringsliv tenker og driver. Selv om vi i kommunen opplever krav om effektivisering og endringer er dette noe helt annet enn det offshorenæringen er utsatt for. I Ulstein har de også god erfaring med at samarbeid mellom konkurrerende bedrifter er en fordel for alle. Jeg var også litt imponert over hvordan de har fått bygd en kultursal og kino i samarbeid med private på en måte som kommunen har sluppet svært billig unna.

13. oktober

Vi venter spent på statsbudsjettet og det er som fryktet eller kanskje ventet: ingen midler til kulturhuset på Hamar. Det positive er at vårt prosjekt er listet under kulturbygg med landsdelsfunksjoner. Selv om lista over prosjekter som ikke får midler er lang, oppfatter jeg dette som et signal som gir muligheter i neste runde. Det er vanskelig å si om vi hadde lykkes om vi hadde gjort ting annerledes. Men, det var helt klart ikke noe sjakktrekk at Arbeiderpartiet lokalt ikke ga full støtte, og at det var skapt usikkerhet om plassering av huset, selv om vi har vært enige om dette siden 2002.

26. november

Trond Giskes siste gjerning som kirkeminister var å bevilge 5 mill til 5 pilegrimssentre mellom Oslo og Trondheim. Hamar og Domkirkeodden er ett av disse stedene og nå er vi samlet hos biskopen for et fellesmøte. Pilegrimsvandring er masseturisme i Spania og målet er at vi skal utvikle dette til noe i Norge også. Nå skal sentrene legge til rette for at flere skal ut å gå, noe som inkluderer overnatting og kulturopplevelser for vandrerne. Skifte av minister og departement gjør det hele litt uklart, men dette er en flott mulighet til at vi selv kan være med å forme innholdet i senteret.

12. november

Rådmannen har bestemt at kulturhusprosjektet ikke skal prioriteres i økonomiplanen. Han anbefaler også at prosjektet skal legges på is til statlig finansiering er sikret. Detalj-prosjekteringen vil koste 25 mill, og dette er mye penger å bruke når det er usikkert om vi får statlig finansiering. Min oppfatning er imidlertid at politikerne ønsker å drive prosjektet videre. Endelig ser det ut til at de fleste politiske partiene er enige om lokalisering (lokaliseringsdebatter har ødelagt mange gode prosjekter i Norge). Selv om det ikke ble penger på statsbudsjettet, råder det en viss optimisme for prosjektet.

17. november – bygda lever!

I dag har ungdomslaget Vårtun tirsdagstreff og det skal markeres at ungdomshuset har 70-års jubileum. Selv om de som møter opp ikke akkurat er ungdommer lenger, så møtes de en gang i måneden til dans og allsang. Slike møteplasser er viktige! Det viser også at det er kraft i grendene selv om skole og nærbutikk er nedlagt. Jeg drakk kaffe med en som flyttet inn til Hamar tidlig på 50-tallet, men som trofast reiser ”hjem” og treffer barndomsvenner på formiddagskaffe. Faren hans var med å bygge huset. Det kan lages mye kvalitet og trivsel uten at en trenger store artister og svære lys- og lydrigger.

Terje Halvorsen

Kultursjef Hamar kommune.

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…