I en maktkåring over Statens 50 mektigste tjenere kommer kulturfeltet helt sist med avdelingsdirektør i KKD, Stein Sægrov, på 48’ plass og nyutnevnt Riksantikvar Jørn Holme på bunn.
Av: Esben Hoff
Det er fagtidsskriftet Stat og Styring, som utgis av Universitetsforlaget og med ansatte i offentlig forvaltning som hovedmålgruppe, som i siste utgave har kåret Statens mektigste tjenere fra hele Statsforvaltningen. Ikke overraskende er finanssektoren godt representert med finansråd i Finansdepartementet Tore Eriksen på topp. På de fire neste plassene kommer konsernsjef i DnBNor, Rune Bjerke (delt førsteplass), nyutnevnt Samordningsminister Karl-Erik Schøtt Pedersen (lynavleder og minister uten portefølje), departementsråd ved Statsministerens kontor Nina Frisak og NAV-direktør Tor Saglie. Sentralbanksjef Svein Gjedrem kommer som nummer seks. Dermed er det fortsatt de tunge og seriøse fagene finans og jus som ligger helt i tet, slik de også gjorde i fjor, første gang magasinet begynte med kåringen. Kåringen ble utskjelt og kritisert, som denne type kåringer alltid blir. Bedømmelseskomiteen har ved siden av redaktør Jan Erik Grindheim bestått av Erling Fossen, Kristin Hoff og Aase M. Horrigmo.
Pengene rår
- I rangeringen har vi særlig lagt vekt på to kriterier: Budsjett og hvor mye penger de disponerer/rår over og to: gjennomføringsevne og kraft. Det siste kan måles på to måter, både som gjennomslag og oppmerksomhet i media, og vis a vis forvaltningen, sier ansvarlig redaktør i Stat og Styring, Jan Erik Grindheim. Grindheim er Phd i statsvitenskap og 1. amanuensis ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder. Han har også utgitt flere fagrelaterte bøker, blant annet om EU.
- Rangeringen av årets liste var påvirket at to store begivenheter: Svineinfluensaen og diskusjonen om Datalagringsdirektivet. I hvilken grad fagansvarlige har klart å kommunisere og utføre tiltak, både eksternt og internt, er noe vi har vurdert. Vi har vurdert både gjennomslag i media og befolkningen. For å danne et så fullstendig bilde som mulig har vi også trukket veksler på interne, anonyme kilder. Samtidig har vært viktig å få frem de som virkelig trekker trådene, men som kanskje ikke er så synlig i media, sier han.
- Kulturfeltet kommer helt på bunnen av denne kåringen. Forbauser det deg?
- Nei, egentlig ikke. Mange anser KKD for å være et ”ikke-departement” som i langt større grad enn de andre departementene er politisk styrt, omtrent som det har vært borte vekk. Særlig var det slik under en så sterk og markant statsråd som Giske. Det er derfor vi skriver: ”Under Giske hadde ingen byråkrater makt”, sier han.
En mann i kulissene
I karakteristikken av Stein Sægrov, som er avdelingsdirektør i den mektige Kulturavdelingen ledet av ekspedisjonssjef Kjell Myhren, skriver bedømmelseskomiteen: ”Hyppigste samtale i KKD de siste fire årene: Byråkrat: Dette kan bli vanskelig å gjennomføre. Giske: Vi gjør det allikevel”. Og plasseringen av Sægrov som Norges mektigste kulturbyråkrat møter ikke mye motstand i kulturnorge. God til å argumentere, faglig sterk, strategisk, engasjert og fremragende fingerspitzgefül om hvordan forvaltningen fungerer er karakteristikker som går igjen etter en liten ringerunde. ”Han skjønner hvordan man med et høyt kompetansenivå kan utøve autoritet og makt fra kulissene”, sier en anonym kilde. Sægrov var arkitekten bak den store ABM-reformen, et felt han kjenner ut og inn, noe som også inkluderte den omstridte museumsreformen. Sægrov er også svært delaktig i de fleste Stortingsmeldinger, innstillinger og utredninger, ofte på ”lytefritt nynorsk”. ”Kjell Myhren og Stein Sægrov har i mange år hatt nærmest full kontroll i KKD, selvfølgelig før Giske kom. Så byråkratenes posisjon kan nå bli styrket. Vi husker vel alle Helge Sønneland som Tause Birgitte”, sier en annen kilde.
Maktforholdet mellom byråkrater og politikere er noe som opptar mange. En av dem er Randi Øverland, tidligere statssekretær i KKD de to første årene av Trond Giskes statsrådstid.
- Jeg mener Giske var lydhør overfor andre, både utenfor og innenfor departementet. Han hadde sine egne ideer, men en politiker som ikke har det bør heller ikke være politiker. Jeg mener Giske styrte akkurat passe og lyttet tilstrekkelig til andre. Han hadde støtte i regjeringen og det var regjeringens politikk som ble satt ut i livet, sier hun.
- Hva mener du om at Sægrov kåres til den mektigste kulturbyråkraten?
- Det forbauser meg ikke, han er en meget dyktig byråkrat, som jeg hadde stor glede av i min tid som statssekretær. Vi hadde mange gode og lange diskusjoner. Ut over det mener jeg på et generelt grunnlag at byråkrater har for mye makt. Samtidig vil jeg si at det finnes mange dyktige folk rundt omkring i ulike kulturinstitusjoner, som jo utøver en betydelig smaks og dannelsesmakt. Nå som kulturfeltet blir større og får mer samfunnsinnflytelse, mener jeg det er et maktperspektiv som bør få relevans fremover, sier hun.
De 10 mektigste byråkratene
1. Tore Eriksen, finansråd i Finansdepartementet
1b. Rune Bjerke, konsernsjef i DnBNor
2. Karl-Erik Schjøtt Pedersen, Samordningsminister
3. Nina Frisak, depråd, Statsministerens kontor
4. Tor Saglie, NAV-direktør
5. Svein Gjedrem, Sentralbanksjef
6. Knut Moum, avdelingsdirektør, Finansdepartementet
7. Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør, Helsedirektoratet
8. Therese Johnsen, ekspedisjonssjef, Riksrevisjonen
9. Bjørn Grydeland, utenriksråd, UD
10. Knut Helge Reinskou, ekspedisjonssjef, Justisdep.