Universell utforming – også sosial inkludering i kunst og kulturtilbud for alle?

Når du leser begrepet universell utforming er det lett å tenke fysisk tilrettelegging for rullestolbrukere, nyheter på tegnspråk i 5 minutter før Barne-tv og kanskje litt blindeskrift ved siden av heisknottene i heisen?

Alt er så greit for oss tilsynelatende funksjonsfriske, så enkelt liksom – alt er jo tilrettelagt for oss. Egentlig litt på hodet det der. At så mye er tilrettelagt for funksjonsfriske. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling, deltakelse og like muligheter for alle. Et sentralt punkt er å oppnå tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom hovedløsningene som kan brukes av alle. Universell utforming inneholder et sterkere likestillingskrav enn begrepet tilgjengelighet. Flott med strategier, hovedløsninger og likestilling – det er bare så innmari vanskelig å få det til i praksis, sånn på ordentlig – det er så mange biter i puslespillet.

Universell utforming gjelder ikke bare de med nedsatt funksjonsevne i forhold til fysiske funksjonsnedsettelser – det gjelder også de med nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske helseplager. Dette er faktisk en av de store utfordringer for arbeidet med universell utforming når man skal tenke hovedløsninger og likestilling i årene framover.

Det er derfor overraskende at utfordringer i forhold til nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske helseplager og problemstillinger knyttet til tilrettelegging for mennesker med psykiske helseplager ikke er problematisert i den ferske handlingsplanen for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013, Norge universelt utformet 2025. Dette kan ha sin bakgrunn i at begrepet nedsatt funksjonsevne og hva man legger i det ikke er definert hverken i regjeringens handlingsplan eller i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – men likevel...

Tilgjengelighet er en forutsetning for samfunnsdeltakelse. Viktige faktorer som kan fjerne barrierer for de med nedsatt funksjonsevne grunnet psykiske helseplager kan være tilgang til sosiale og kulturelle arenaer og aktiviteter, dagtilbud, tilrettelegging for mindre grupper, bekreftelse av rett til følge og transport samt holdningsendrende tiltak. ”Å delta i meningsfulle kulturaktiviteter kan medvirke til økt livskvalitet og bedre evne til å mestre egen livssituasjon”, står det i St. meld. 48, Kulturpolitikk fram mot 2014, fra 2003.

Det var godt vi fikk kulturloven som påpeker at kunst og kulturtilbudets mangfold bør komme alle til gode. Men for å få det til vi bli bedre på å tilrettelegge for utsatte grupper og tenke blant annet universell utforming i et større perspektiv. Universell utforming handler også om å legge til rette for sosial inkludering og å unngå sosial utestenging.

Livelin Remme

Rådgiver Kunst, kultur og psykisk helse i Bergen kommune. Les mer på www.kraftverkprosjekt.com

 

 

Publikumsjakten

1001 – 1002 – 1003 eller frysninger på ryggen

 

Når kultur og publikum skal måles og rapporteres, bruker vi som regel tradisjonelle økonomiske parametere: antall hoder og omsetning, i baren og billettluken, hotelldøgn og sysselsetting.  Noen drister seg gjerne til å se på helse- og voldsstatistikker. Vil økt fokus på publikumsutvikling forsterke denne type målinger, 

eller vil det være en anledning til å utforske andre måter å måle og telle på?

 

I januar 2010 var Storbritannias publikumsutviklingsorganisasjoner samlet til konferanse i Durham. En av hovedforeleserne, Graham Leicester fra International Futures Forum, presenterte i sitt foredrag ”Making Money versus Making Meaning” et perspektiv der vi ikke bare har en økonomi, men flere. Å presentere noe som en økonomi er en måte å beskrive et system av felles verdisetting, der valuta brukes som noe som holder systemet i gang. Hver økonomi har sin valuta: penger i markeds-økonomien, stemmer i demokratiøkonomien, målinger i vitenskapsøkonomien. Kunst og kultur kan ses på som valutaen i meningsøkonomien. Oppgaven blir da ikke å uttrykke verdien av kunst og kultur i rene økonomiske termer, men bedre å forstå forholdet mellom pengeøkonomi og meningsøkonomien.

 

I et eksempel fra Watershed Media Centre i Bristol, et av Storbritannias mest populære visningssteder for uavhengige filmer, jobber de like hardt med å øke antall publikummere og tjene mer penger, som de jobber med å produsere mening. Tanken er å få en befolkning som er mer åpen for nye ideer og erfaringer. De ser på seg selv først og fremst som en organisasjon som skal gjøre Bristol til et mer interessant sted. Steget videre blir å finne gode måter å måle effekten av denne meningsproduksjonen. Blir folk virkelig klokere, mer åpen og engasjerte? På samme konferanse i Durham holdt Lisa Baxter, en erfaren publikumsutvikler med kvalitative studier som spesiale, innlegg med tittelen ”A sort of shiver goes through you”. Baxter jobber med ulike måter å kartlegge emosjonell effekt av kunst- og kulturopplevelser som verktøy for publikumsutvikling. Dette er spennende arbeid som er interessant å ta med i diskusjonen om måling, effekt og verdi. Kanskje kommer det i fremtiden egne rubrikker i Kulturdepartementets rapportskjema for både ny innsikt, gåsehud og glede.

 

Harm-Kristian Tolden. Sammen med…